Hun var ganske fortvilet, og hadde i lang tid hatt problemer med føttene etter å ha jobbet i butikk i mange år hvor hun hadde gått på hardt underlag. Marianne begynte i 2022 i en ny butikk, men der var det ingen avlastningsmatte å stå på. Hun følte selv det var ganske håpløst, og signaliserte problemstillingen til arbeidsgiver som etter en stund anskaffet både matte og avlastningsstol. Hun søkte hjelp flere steder, gikk til behandlere, fikk øvelser, men ble dessverre ikke bedre. Konklusjonen hennes var at føttene hennes hadde fått for mye belastning på hardt underlag og betong.
Smertene hun slet med satt ved tåballene på den midtre fremre delen av fotbladene, på hælbenet og rundt achillesenen på begge ben. Hun var ikke plattfot, allikevel var det nesten ingen sko som passet til henne. Dette var heller ikke noe noen andre i familien hennes slet med, og plagene eskalerte og hadde vært verst det siste året.
Videre beretter hun at den tiden det tar før smertene oppstår bare blir kortere og kortere. På en dårlig dag kan det bare gå 10 minutter før smertene setter inn. Hun forteller videre at smertebildet kan gå opp og ned, og hvor ille det kan være kommer litt an på dagsformen. På en smerteskala fra 0 til 10 hvor 10 er den verste smerten man kan tenke seg, og 0 er ingenting hadde hun vondt rundt 5 til 6. På dager hvor hun har måttet gå mye kunne smertene bli enda verre på kvelden. Til og med når hun våknet noen morgener kunne føttene verke, men på generelt basis fikk hun smerter ved bevegelse og sjeldnere i ro.
Årsaken til smertene i føttene til Marianne
Marianne tror selv at fotproblemene oppstod fordi hun brukte dårlige sko som Converse, og at hun har stått og gått for mye på betong. Det fortvilende for henne var at selv om hun fikk en stol hun stadig kunne sitte og avlaste føttene på så vedvarte plagene. Stolen hjalp dessverre og overraskende lite. Selv i sommerferien merket hun plagene i føttene. Problemene hennes gikk på humøret løs blant annet fordi det hindret henne i å gå tur i marka. Hun klarte det rett og slett ikke lenger.
Osteopati ved smertefulle og vonde føtter
Osteopat Hilde Vermedal foretok en grundig undersøkelse av føttene og resten av kroppen til Marianne. Det viste seg at hun var stiv i brystryggen og mellom skulderbladene, og at hun i tillegg til å ha en vridning i bekkenet hadde flere av de små knoklene nede i føttene satt seg i en gal posisjon. Den nedsatte funksjonen og smertene i føttene hennes kan sammenlignes med tannhjul i et urverk forteller Vermedal. Når de sitter fint i hverandre går klokken knirkefritt, men når tannhjulene vikler seg i hverandre begynner klokken å gå trent for til slutt å stoppe opp. Det er noe lignende som hadde skjedd hos Marianne Naas, forteller Hilde.
Funksjonen i føttene blir hindret når tannhjulene «kommuniserer» dårlig, de blir stive og vonde. Når brystryggen er stiv vil kroppen prøve å kompensere ved å ta ut mer bevegelse nederst i korsryggen. Når det i tillegg også er stivt der klarer ikke kroppen å kompensere for stivheten lenger oppe, noe som fører til at korsryggen blir enda stivere. Av den grunn blir blodsirkulasjonen og nerveimpulsene til føttene nedsatt siden disse har sitt utspring i den nedre delen av ryggen og bekkenet hvor det var stivt. I og med at føttene allerede er stive i seg selv blir belastningen for stor på muskel og skjelettsystemet i dette området når impulsene ovenfra heller ikke er optimale. Da bør man oppsøke en behandler.
Hvilke områder i kroppen behandlet osteopaten ved smerter i føttene
Osteopaten behandlet pasienten holistisk, altså helhetlig, og fikk i gang bedre bevegelse både i bryst- og korsrygg, bekken, knær, ankler og føtter.
Ved den 3 osteopatibehandlingen var Marianne kjempefornøyd og fortalte lystelig at det hadde gått veldig bra, og at hun merket betydelig bedring etter den andre gangen. Hun kvitret videre at det hadde skjedd en stor endring, og fortalte at hun hadde jobbet 5 timer dagen før den tredje behandlingen, og hadde ikke hatt en så god dag på kanskje 1 år. Hun hadde hatt det ordentlig bra, fortalte hun videre. Hun hadde riktignok kjent noe på morgenkvisten dagen etter jobbingen, men ikke noen ting senere samme dag. Hun uttrykte stor takknemlighet, og var veldig glad for at hun hadde funnet frem til en osteopat som forstod seg på problemet hennes.